Rapport om innsattes forhold i fengsel under covid-19-pandemien

Sivilombudsmannen har undersøkt hvordan covid-19-pandemien påvirket forholdene for innsatte i norske fengsler i den første tiden etter at pandemien brøt ut. Rapporten viser at det har vært iverksatt flere viktige tiltak for å beskytte innsatte mot smitte og for å kompensere for restriksjoner som følge av pandemihåndteringen. Samtidig kommer det fram at inngripende smitteverntiltak, som isolasjon, er innført i strid med menneskerettslige standarder og helsefaglige råd. 

Innsatte i fengsler er særlig sårbare under en pandemi. De har begrenset mulighet til å beskytte seg mot smitte, og de har generelt en høyere sykelighet enn befolkningen ellers. Som innsatte er de også mer utsatte for inngripende smittevernstiltak som krenker deres rettigheter.

Nye metoder for å ivareta forebyggingsmandatet

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet innstilte midlertidig sine besøk til steder for frihetsberøvelse 11. mars. Dette ble gjort for å ikke utsette noen for økt risiko for smitte. For første gang   undersøkte forebyggingsenheten situasjonen for frihetsberøvde uten å gjennomføre fysiske besøk.

Undersøkelsen, som bygger på informasjon innhentet i perioden 12. mars til 14. mai 2020, inkluderer informasjon fra sentrale myndigheter, et utvalg fengselsledere, fengselshelsetjenester og en spørreundersøkelse til innsatte i et utvalg fengsler.

- Formålet med undersøkelsen har vært å bidra til læring og redusert risiko for menneskerettsbrudd ved et nytt smitteutbrudd. Vårt håp er at rapporten kan brukes som ledd i evaluering og planlegging for fremtidige tiltak, sier sivilombudsmann Hanne Harlem

Avgjørende at inngripende begrensninger i innsattes hverdag avlastes med kompenserende tiltak

Umiddelbart etter at covid-19-pandemien var et faktum, innførte kriminalomsorgen flere tiltak for å opprettholde fysisk avstand og ivareta hygiene og sanitære behov i fengslene. Disse tiltakene må antas å ha vært viktige for å unngå store smitteutbrudd i fengslene. Belegget i fengslene ble betydelig redusert, blant annet for å sikre at ingen innsatte måtte dele celle. Det ble også innført en rekke begrensninger i innsattes hverdag og besøk inn i fengslene ble stoppet.

- Vi har funnet mange eksempler på at fengslene har anstrengt seg for å opprettholde et aktivitetstilbud for de innsatte. Samtidig ser vi at perioden har vært belastende for mange som ikke har fått møte familien sin og som har opplevd lange perioder med innlåsing på cella, sier sivilombudsmann Hanne Harlem.

Særlig bekymret for innsatte som har blitt isolert som følge av pandemien

I løpet av mars ble det innført karantene i to uker for alle nyinnsatte. Karantenen innebar i realiteten at nyinnsatte ble plassert i isolasjon med svært begrenset menneskelig kontakt. Rapporten konkluderer med at slik isolasjon av alle nyinnsatte i perioden, uten individuell vurdering av smitterisiko, manglet hjemmel i lov og nødvendig medisinskfaglig begrunnelse. Tiltaket ble også innført til tross for at helsemyndighetene frarådet tiltaket og viste til at mindre inngripende tiltak kunne oppfylle samme formål.

Sivilombudsmannen er også bekymret for at innsatte som har vært isolert, ikke har fått nødvendig tilsyn fra fengselshelsetjenesten. Risiko for isolasjonsskader og psykiske påkjenninger som følge av karantene og isolasjon, synes ikke å ha fått et tilstrekkelig fokus.

- Mye taler for at mindre inngripende tiltak ville kunne oppfylt det samme formålet om å beskytte de innsatte mot smitte. Dette er det viktig å ha med i vurderingene ved et senere utbrudd, sier Hanne Harlem. - Vi registrerer at kriminalomsorgen nå har innført en ordning som er atskillig bedre tilpasset menneskerettslige standarder.

Sentrale tilbakemeldinger til myndighetene

Rapporten inneholder åtte sentrale tilbakemeldinger til justis- og helsemyndighetene som er viktige for håndteringen av et eventuelt nytt smitteutbrudd. Les hele rapporten her.


Trude Julie Dommerud
Kommunikasjonssjef
tjd@sivilombudsmannen.no

Sivilombudsmannen behandler klager som gjelder både statlig, kommunal og fylkeskommunal forvaltning og kan også ta opp saker av eget tiltak. Ombudsmannen arbeider også under et mandat fra FN om å forebygge tortur og umenneskelig behandling under frihetsberøvelse. Hanne Harlem er den sjette ombudsmannen siden opprettelsen i 1962 og tiltrådte februar 2020. Sivilombudsmannen velges av Stortinget for fire år om gangen.

Tags:

Om oss

Ombudsmannens oppgave er å kontrollere offentlige myndigheter, det vi også kaller forvaltningen. Kontrollen skal bidra til å sikre at myndighetene ikke øver urett mot den enkelte borger. Kontrollen settes i verk hovedsakelig på grunnlag av klager fra publikum, men ombudsmannen kan også ta opp saker av eget tiltak. Ombudsmannen kan gjennomføre undersøkelser og han har rett til å si sin mening. Forvaltningen retter seg etter ombudsmannens anbefalinger, men er ikke rettslig forpliktet til det.

Abonner

Multimedia

Multimedia