Tvangsmedisinering gitt på tvilsomt grunnlag

Sivilombudsmannen mener psykisk helsevernloven kan ha blitt tolket og anvendt feil i saker om tvangsmedisinering.

I en uttalelse retter ombudsmannen kritikk mot Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agders forståelse av psykisk helsevernlovens krav til «stor sannsynlighet» for positiv effekt av tvangsmedisinering med antipsykotika. Det følger av loven at tvangsmedisinering bare kan igangsettes og gjennomføres når det med «stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring i pasientens tilstand, eller at pasienten unngår vesentlig forverring av sykdommen». Dette innebærer etter ombudsmannens syn at det kreves mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for tilstrekkelig positiv effekt for den aktuelle pasienten i det konkrete tilfellet, for at medisinering med tvang skal være lovlig.

- Fylkesmannens begrunnelse for vedtaket i denne saken, indikerer at Fylkesmannen ikke har hatt en riktig forståelse av lovens krav om stor sannsynlighet, og hva som er relevante momenter ved vurderingene, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

I den aktuelle saken konkluderer ombudsmannen blant annet med at:

  • Det er begrunnet tvil knyttet til om kravet om «stor sannsynlighet» er oppfylt i saken. Fylkesmannens begrunnelsesplikt er under enhver omstendighet ikke oppfylt.
  • Det fremgår heller ikke av vedtaket fra Fylkesmannen at lovens vilkår om at den gunstige virkningen klart må oppveie ulempene, er vurdert. Dette er også i strid med forvaltningslovens krav til begrunnelse.

Sivilombudsmannen peker også på at kunnskapsgrunnlaget for tvangsbehandling med antipsykotika over flere år er kritisert, og at Paulsrud-utvalget i 2011 konstaterte – på generelt grunnlag – at lovens krav til stor sannsynlighet ikke følges opp i praksis (NOU 2011: 9). Dersom dette stemmer, er det over tiår fattet ulovlige vedtak om tvangsmedisinering. Sivilombudsmannen tar imidlertid ikke endelig stilling til om det foreliggende kunnskapsgrunnlaget er egnet til å tilfredsstille gjeldende krav om stor sannsynlighet ved førstegangsmedisinering, men påpeker at dette er noe helsemyndighetene må ta stilling til i den enkelte sak.

- Vi har forståelse for at helsemyndighetene står overfor vanskelige medisinske og etiske vurderinger i slike saker, men vi ser alvorlig på at loven kan ha blitt tolket og anvendt feil, sier Falkanger.

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder bes nå av ombudsmannen om å legge merknadene i saken til grunn ved behandlingen av fremtidige saker om tvangsmedisinering.

Les hele uttalelsen fra Sivilombudsmannen her


Kontakt:

Ellen Cecilie Eriksen

Kommunikasjonsrådgiver, Sivilombudsmannen

Tlf: 47488858

E-post: ece@sivilombudsmannen.no

Sivilombudsmannen behandler klager som gjelder både statlig, kommunal og fylkeskommunal forvaltning og kan også ta opp saker av eget tiltak. Ombudsmannen arbeider også under et mandat fra FN om å forebygge tortur og umenneskelig behandling under frihetsberøvelse. Aage Thor Falkanger er den femte ombudsmannen siden opprettelsen i 1962 og tiltrådte juni 2014. Sivilombudsmannen velges av Stortinget for fire år om gangen.

Tags:

Om oss

Ombudsmannens oppgave er å kontrollere offentlige myndigheter, det vi også kaller forvaltningen. Kontrollen skal bidra til å sikre at myndighetene ikke øver urett mot den enkelte borger. Kontrollen settes i verk hovedsakelig på grunnlag av klager fra publikum, men ombudsmannen kan også ta opp saker av eget tiltak. Ombudsmannen kan gjennomføre undersøkelser og han har rett til å si sin mening. Forvaltningen retter seg etter ombudsmannens anbefalinger, men er ikke rettslig forpliktet til det.

Abonner

Dokumenter og linker