Norsk

10 millioner til Hurtigrutemuseet

Report this content

I en hvit container på ei kai i Vesterålen står en av Nord-Norges største kulturskatter. Med midler fra Samfunnsløftet kan Hurtigrutemuseet snart vise den fram.

- Hurtigruta seiler i dag fordi noen gikk foran. Richard With, og flere med ham, ville løfte landsdelen og binde nord og sør sammen. Det ligger kraft i å fortelle denne samferdselshistorien til nye generasjoner. Derfor er vi i Museum Nord glade for at SpareBank 1 Nord-Norge ser betydninga som historien om Hurtigruten og det nye Hurtigrutemuseet har for landsdelen, sier enhetsleder Lina Vibe på Hurtigrutemuseet.

Formidler framtidstro

Støtten på 10 millioner kroner fra Samfunnsløftet til SpareBank 1 Nord-Norge er øremerket to delprosjekt i det nye museet. Den største delen av potten skal gjøre den gamle DS «Finmarken» tilgjengelig for publikum. En utstilling under seksjonen, med direkte tilgang inn i salongene og lugarene, skal erstatte containeren som i dag skjuler kulturhistorien for allmennheten.

- DS «Finmarken» seilte sin første tur i 1912. Museum Nord skal bruke den til å formidle troa på Nord-Norge og løfte fram de nordnorske pionerene som var med på å bygge landsdelen. Denne gründerånden trenger vi fremdeles, og Hurtigrutemuseet vil på denne måten være med å skape framtidstro i landsdelen, sier banksjef Bernt Ola Nilsen i SpareBank 1 Nord-Norge.

Hyller dugnaden

Nilsen trekker også fram ildsjelene som allerede har brukt flere tusen dugnadstimer og samlet midler til å sette i stand DS «Finmarken».

- I dag ser vi hvor store ringer i vanner slike mennesker skaper, både i det enkelte lokalsamfunn og i landsdelen. Når det nye Hurtigrutemuseet står ferdig neste år, med store positive ringvirkninger, er det båret fram også av lokal dugnadsvilje, sier Nilsen.

Lokal kulturscene

Det andre delprosjektet som Samfunnsløftet skal finansiere, er å sette i stand dekkene på skipet som siden 1999 har stått på land på Stokmarknes - nemlig MS «Finnmarken» fra 1956.

- Dette vil gjøre at skipet inne i glassbygget skinner når du ser det. Synet vil bli ikonisk! Like viktig er det at dette blir en fin arena for spennende, innovative formidlingstiltak og nye kulturtilbud for lokalsamfunnet, sier Lina Vibe fra Hurtigrutemuseet.  

Tildelingen er en del av Samfunnsløftet, SpareBank 1 Nord-Norges strategi for hvordan et samfunnsutbyttet fra konsernet skal bidra til å utvikle Nord-Norge. Dette er den hittil største tildelingen fra Samfunnsløftet.

For mer informasjon:

Vedlagte bilder kan brukes fritt av media.

FAKTA: Hurtigrutemuseet

  • Etter 37 år i ordinær trafikk ble MS «Finnmarken» i 1999 satt på land og gjort til en del av Hurtigrutemuseet på Stokmarknes i Vesterålen, som inntil nå har vært drevet av en privat stiftelse.
  • Det nye Hurtigrutemuseet skal ta vare på de to skipene MS «Finnmarken» (1954) og DS «Finmarken» (1912). Med utgangspunkt i disse to skipene vil det nye museet formidle historien om Hurtigruta og samferdsel.
  • Byggestart for det nye Hurtigrutemuseet var 1. april 2019, og anlegget står ferdig sommeren 2020.
  • Prosjektet har et totalbudsjett på om lag 200 millioner kroner.
  • Det nye Hurtigrutemuseet skal driftes av Museum Nord, kompetanseorganisasjonen som med statlige, fylkeskommunale og kommunale midler er ansvarlig for museumsfaglig drift av 21 museer i Nordland.
  • Det vil fortsatt være Stiftelsen Norsk Hurtigrutemuseum som eier gjenstandene i museet. Bygget eies av Vernebygg AS, et 100 prosent kommunalt eid selskap i Hadsel.

Les mer på hurtigrutemuseet.no

FAKTA:  Samfunnsløftet

  • Samfunnsløftet er SpareBank 1 Nord-Norges strategi for bruk av samfunnsutbyttet de neste tre årene.
  • I 2018 var samfunnsutbyttet fra SpareBank 1 Nord-Norge på nærmere en 465 millioner kroner.
  • Strategien baserer seg på 10.000 svar fra hele landsdelen, etter at SpareBank 1 Nord-Norge ba om innspill på hvordan samfunnsutbyttet kan bidra til å utvikle Nord-Norge.
  • I tillegg til Samfunnsløftets fem hovedområder som går over flere år, vil SpareBank 1 Nord-Norge ha et årlig temaløft. Plastløftet er temaløftet for 2019.
  • Samfunnsutbyttet fra SpareBank 1 Nord-Norge er et resultat av at samfunnet har den største eierandelen i banken og dermed fortsatt får den største delen av utbyttet. Det var lokale krefter som i sin tid etablerte sparebanker ved at noen skjøt inn grunnkapital. Det gjorde de ikke for egen vinning, men for lokalsamfunnets beste. Overskuddet skulle gå til «allmennyttige formål» der hvor kundene bodde.

Les mer på snn.no/samfunn


Multimedia

Multimedia