Global usikkerhet åpner nordnorske muligheter

Konjunkturbarometeret for Nord-Norge ble lagt fram på Agenda Nord-Norge 11. november. Den viser hvordan landsdelen er avhengig av eksport og påvirkes av de makroøkonomiske trendene i verden. På godt og vondt. 

– Paradoksalt nok kan både usikkerheten i verdensøkonomien og global oppvarming gi positive ringvirkninger i Nord-Norge på kort sikt. En av de store mulighetene oppstår fordi isen i Den nordlige sjøruten smelter. Med det åpnes bokstavelig talt et hav av muligheter, gjennom økt godstrafikk mellom Asia og Europa, sier konsernsjef Petter Høiseth i SpareBank 1 Nord-Norge.

Maritimt knutepunkt

Beregninger viser at dersom 10 prosent av Kinas eksport til Nord-Europa landes i nord, tilsvarer det mer enn 1000 konteinere per dag.

– Landes dette i Kirkenes kunne det gått åtte fullastede tog hver dag nedover i Europa. Klarer vi som landsdel å posisjonere Nord-Norge som et maritimt knutepunkt for gods, gir det gode muligheter for vekst. Men da må vi følge opp med tilpasset infrastruktur, sier Høiseth.

Samtidig peker han på at global usikkerhet bidrar positivt også på andre områder. For eksempel styrker en svakere krone nordnorsk eksportkraft og gjør Nord-Norge til et rimeligere reisemål for internasjonale turister.

Fortsatt vekst?

Selv om den globale utviklingen åpner muligheter, gjør den også fremtiden i nord uforutsigbar. 

– Når kjøpekraften i sentrale eksportmarkeder reduseres er det ikke tvil om at også Nord-Norge påvirkes. Det internasjonale pengefondet har nedjustert de globale vekstprognosene fire ganger hittil i år. Så høy grad av usikkerhet har vi ikke sett siden finanskrisen. Usikkerheten forsterkes ved at det internasjonale samfunnet ikke lengre kan se til USA som en geopolitisk og makroøkonomisk stabilisator, sier Høiseth.

Felles utfordringer i nord

Befolkningsveksten i landsdelen de siste 15 årene har i stor grad vært drevet av fødselsoverskudd og netto innvandring. Men veksten har stoppet opp. Konjunkturbarometeret viser at 20 prosent av befolkningen vil være over 67 år om bare ti år. Eldrebølgen får størst konsekvens for distriktskommunene i Nord-Norge, noe både kommunene og næringslivet må møte både i forhold til tjenestetilbud og rekruttering.

– Kampen om de gode hodene er en internasjonal kamp. Utvikling av kompetanse og kunnskap er et forretningsfortrinn. For Nord-Norge betyr dette at vi må tenke smart og vi må tenke i lag, for dette er en felles utfordring for landsdelen, sier Høiseth.

Unge løsninger

Av de 480.000 menneskene som bor i landsdelen er det vel 32.000 i alderen 19 til 23 år. Andelen unge er synkende, og om bare fem år vil det være 10 prosent færre unge voksne i denne aldersgruppen.

– De unge er vår viktigste ressurs. Det er de som skal bygge samfunnet og næringene, og møte utfordringene vi ser både lokalt og globalt i dag. Skal vi lykkes må de derfor være en helt sentral del av løsningen, sier Høiseth.

Hovedpunkter fra Konjunkturbarometeret for Nord-Norge:

  • Svakere krone styrker nordnorsk eksportkraft og gjør Nord-Norge til et rimeligere reisemål for internasjonale turister
  • Usikkerheten i verdensøkonomien gjør fremtiden uforutsigbar, og svekker kjøpekraften i sentrale eksportmarkeder
  • Svekket kjøpekraft og et sterkere fokus på bærekraft vil kunne gi utfordringer for reiselivsnæringen i Nord-Norge. Vi ser allerede tegn til reduksjon i flytrafikken, og at reiselivsnæringen retter blikket mot nærområdene
  • Eldrebølgen er over oss og om 10 år er 20 prosent av befolkningen i Nord-Norge over 67 år
  • Samtidig som antallet eldre øker, blir det færre unge voksne: De neste fem årene vil det være 10 prosent færre unge voksne mellom 18 og 23 år i Nord-Norge
  • Konkurransen om kvalifisert arbeidskraft blir stadig sterkere, og er både nasjonal og internasjonal.
  • Boligprisutviklingen er i ferd med å skape et klasseskille mellom byene og distriktskommunene i Nord-Norge. Spesielt prisnivået i Tromsø og Bodø kan hindre mobilitet.

Hele rapporten finner du på kbnn.no: https://www.kbnn.no/konjunkturbarometer-2019

 

Hva er Konjunkturbarometeret for Nord-Norge?

Det er en del av Kunnskapsbanken og produseres av SpareBank 1 Nord-Norge en gang i året. Det er Kunnskapsparken Bodø og Nordlandsforskning som står for kunnskapsproduksjonen. Konjunkturbarometer for Nord-Norge beskriver utviklingstrekk i internasjonal og norsk økonomi, og hvordan disse påvirker nordnorsk utvikling. Barometeret bygger på sentrale internasjonale og makroøkonomiske kilder, samt Norges Bank og SSBs løpende analyser og vurderinger samt tilgjengelige rapporter og data om nordnorsk utvikling. Du vil kunne finne supplerende rapporter, tall og notat løpende på Kunnskapsbanken www.kbnn.no

 

Kontaktpersoner: 

Petter Høiseth, konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge: mob. 415 05 035

Stein Vidar Loftås, kommunikasjonssjef SpareBank 1 Nord-Norge: mob. 951 26 576

Om oss

Visjonen vår er ”For Nord-Norge!” – så enkel, men også så ambisiøs og krevende. I dette ligger det at SpareBank 1 Nord-Norge kjennetegnes av: • At vi er landsdelens egen bank. • At vi skaper og legger igjen verdiene i Nord-Norge. • At vi er nær og dyktig, med kortreiste beslutninger. • At vi er solid, raus og folkelig, tradisjonsrik og moderne. • At vi utvikler Nord-Norge – vi bryr oss om deg! SpareBank 1 Nord-Norge er et selvstendig finanskonsern i SpareBank 1-alliansen.

Abonner

Multimedia

Multimedia