Konjunkturbarometer for Nord-Norge, våren 2011
SpareBank 1 Nord-Norge og Innovasjon Norge Troms er stolte av å presentere vårens utgave av Konjunkturbarometer for Nord-Norge. Norut Tromsø har det faglige ansvaret for innholdet i barometeret.
Nordnorsk økonomi er i vekst og optimismen har befestet seg i landsdelen, både blant husholdninger og næringsliv. Tilgang på rike naturressurser gir forventninger om fremtidig vekst, men også store utfordringer knyttet til infrastruktur og rekruttering.
Arena: Den nordnorske forbrukeren er utarbeidet av SIB AS ved Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland. Arena setter fokus på forbruk gjennom ulike innfallsvinkler til forbruk og forbrukere. Internett utfordrer handlemønster og kommunikasjon med kundene. Hvordan kan lokale bedrifter møte den nye konkurransesituasjonen? Arena kombinere faglige tema med eksempler fra lokale bedrifter.
På veg opp
Mange piler peker oppover i nordnorsk næringsliv. Både husholdninger og bedrifter ser med optimisme på framtiden. Landsdelens industri, som ble hardt rammet under nedgangskonjunkturen, viser økt aktivitet med sterk vekst i eksporten. Aktivitetsveksten i petroleumssektoren vil gi nye kompetansearbeidsplasser i Nord-Norge, og vinterturisme i framgang styrker mulighetene for helårlig drift i nordnorsk reiseliv.
Stillingsutlysningene har økt i privat sektor de siste månedene og gir signaler om en gryende sysselsettingsvekst i landsdelen. Eldrebølgen vil gi større konkurranse om tilgjengelig arbeidskraft det neste tiåret, og konkurransen vil fordele seg ujevnt på næringer og regioner.
Optimisme i landsdelen
Konjunkturbarometer for Nord-Norge har en egen halvårlig
forventningsundersøkelse landsdelens bedrifter og husholdninger. Forskning viser at slike forventningsundersøkelser kan forklare opp mot 50 % av det private konsumet i påfølgende kvartal.
Høye forventninger, lave renter og liten arbeidsledighet trekker i retning av økt varekonsum i landsdelen i 2011. Både inntekter og sysselsetting antas å vokse i år, og dette gir rom for økt forbruk.
Husholdningene er positive til hvordan egen og landsdelens samlede økonomiske utvikling vil utvikle seg det neste året. Optimismen blant husholdningene er høyere enn resten av landets forventinger. Næringslivet i nord ser positivt på framtiden og optimismen har befestet seg på et høyt nivå i alle fylkene. Særlig har bedriftslederne i nord sterkere tro på flere ansatte de neste 12 månedene.
Transportinfrastruktur - flaskehals eller motor?
I vårens utgave av Konjunkturbarometer for Nord-Norge foretar vi et dypdykk og ser nærmere på hvilken effekt transportinfrastrukturen har for næringslivet i Nord-Norge.
Store deler av nordnorsk næringsliv er eksportorientert og basert på rike naturressurser. Regionen har store fiskeressurser og kystarealer med potensial for utvikling av havbruk. Landsdelens solide energi og mineralressurser er også stadig mer etterspurte i internasjonale markeder. Samtidig har landsdelen ulemper med store avstander og høye transportkostnader sammenlignet med andre regioner. Lange avstander til markedene gir et særlig behov for å utvikle en effektiv logistikk til, fra og innen landsdelen. For å kunne utnytte de ressurs- og næringsmessige fortrinnene og skape vekst, er det et klart behov for styrking av stamvegnett og knutepunkter mot ulike transportbærere.
Kamp om hoder og hender
Vårens andre særtema omhandler kampen om arbeidskraften. Knapphet på kompetent arbeidskraft er i ferd med å bli en betydelig utfordring for stadig flere næringer og bedrifter i Nord-Norge. Denne situasjonen truer enkelte næringers vekstpotensial. Hvilken kompetanse som er mest relevant avhenger av produkter og tjenester som produseres, markedene bedriften opererer i og teknologien som brukes. I mange stillinger verdsettes erfaring og uformell kompetanse på lik linje med realkompetanse.
Knapphet på kvalifisert arbeidskraft kan hemme veksten på ulike måter. Dersom bedrifter og næringer ikke får dekket sitt kompetansebehov, kan de havne i en situasjon der de ikke får realisert sitt vekstpotensial. Mangel på arbeidskraft kan begrense bedrifters mulighet til å påta seg nye oppdrag. I tillegg blir rekruttering tidkrevende, og dermed mer kostbar, når arbeidskraft er en knapp faktor.
Tromsø, 11. mai 2011
for SpareBank 1 Nord-Norge
Oddmund Åsen
Viseadm. direktør