Nordnorsk økonomi mindre koronapreget enn landet forøvrig

Nytt Konjunkturbarometer for Nord-Norge med status etter pandemiåret 2020.

Etter et tiår der alle piler har pekt oppover fikk den økonomiske veksten i Nord-Norge seg en brå stopp i 2020. Men Nord-Norge er mindre preget av pandemien enn resten av landet.

– Det er flere årsaker til dette. Arbeidsledighetsnivåene preges av at landsdelene har en høy andel offentlige ansatte, og det offentlige har verken permittert eller sagt opp sine. Dernest har landsdelen en betydelig eksportvirksomhet. Mye av det vi eksporterer kommer fra havet, og sjømat har vært etterspurt, korona til tross. Pandemien har også ført til at den norske kronen har holdt seg lav. Det fører til at norske eksportvarer blir rimeligere å kjøpe, noe som igjen holder etterspørselen oppe, sier konsernsjef Liv Ulriksen i SpareBank 1 Nord-Norge

Ikke normalt nivå før i 2022

2020 gav det største økonomiske tilbakeslaget i Norge i nyere tid, og bruttonasjonalproduktet falt med 3 prosent. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at norsk økonomi ikke vil være tilbake på normalt nivå før mot slutten 2022.

­– Situasjonen er alvorlig også i nord, ingen må tro noe annet. Selv om vi i 2020 hadde færre konkurser enn i et vanlig år, er dette ikke en indikator på at styrer klar av de økonomiske konsekvensene. Vi vet at virkemidler og statlige stimuli bidrar til at mange bedrifter klarer å holde hjulene i gang. Hva som skjer når vi skal over i en normalsituasjon er umulig å spå om. Men jeg tror vi må være innstilt på at det vil bli flere konkurser, fortsetter Ulriksen.

I Nord-Norge er reiselivsnæringen den næringen som i sterkest grad har merket konsekvensene av pandemien.

– Det var faktisk 1 million færre overnattinger i 2020 sammenlignet med 2019. En nedgang på 34 prosent er brutalt for næringen, sier Ulriksen.

Men årets konjunkturbarometer ser også på sammenhenger som er relevante uavhengig av pandemien. Innovasjon, digital infrastruktur og god folkehelse vil være drivere for økonomisk vekst i årene som kommer. De to førstnevnte fordi de er selve grunnlaget for nye og flere arbeidsplasser. Folkehelse fordi det har en langt mer direkte effekt på verdiskapingen enn mange tenker over.

– Det er ganske spesielt å lese at dersom man følger Helsedirektoratets kostholdsråd fremfor å gjøre som gjennomsnittet gjør i dagens Nord-Norge, kan det gi en samfunnsgevinst på 14 milliarder kroner per år. Det forteller meg at det er en svært klar sammenheng mellom helse og økonomi. Her er det dessuten grunn til å understreke at gevinsten er aller størst for det enkelte individ, selv om også samfunnet har en klar oppside av god folkehelse.

Konsernsjefen er derfor bekymret for at Nord-Norge har flere unge som har vært i kontakt med primærhelsetjenesten for psykiske lidelser enn det landet ellers.

- Dette må vi ta på alvor. De unge er vår viktigste ressurs. Nord-Norge trenger flere mennesker, og vi trenger å jobbe målrettet for å få alle med. Unge mennesker og ny kompetanse er helt essensielle elementer i en fremtid der vi skal håndtere både eldrebølger, grønn omstilling og skape ny næring som etter hvert kan ta over etter olje- og gassnæringen.

Nordnorske bedrifter eies av menn

Årets konjunkturbarometer slår også fast at privat sektor står for de fleste nye arbeidsplassene i Nord-Norge, med en økning på 4,3 prosent mellom 2015 og 2019. 60 prosent av disse kom i Tromsø og Bodø. Og; bedrifter med hovedvirksomhet i Nord-Norge eies stort sett av mennesker som bor i landsdelen.

– Det er i utgangspunktet bra. Vi må anta at disse har både bedre kjennskap til landsdelen, og kanskje også en annen motivasjon for å drive sin virksomhet. Samtidig legger jeg merke til at den typiske bedriftseier er en mann mellom 45 og 65 år. Bare 20 prosent er kvinner, og de unge er i liten grad representert på eiersiden. Jeg er usikker på om dette er en fornuftig balanse, sier Ulriksen.

Du kan lese Konjunkturbarometeret for Nord-Norge på Kunnskapsbanken (kbnn.no)

Kontakt:

Stein Vidar Loftås, konserndirektør kommunikasjon og samfunn, tlf: 951 26 576