Samfunnsløftet skal styrke landsdelen med 265 millioner
Samfunnsløftet får tilført nye midler og forsterker tiltakene for å hjelpe Nord-Norge under og etter koronakrisen.
SpareBank 1 Nord-Norge har bestemt seg for å betale ut utbytte fra overskuddet i 2019. Den største andelen går til den største eieren, det nordnorske samfunnet. Samfunnsløftet får dermed 265 friske millioner, og tar fra i dag igjen imot og behandler søknader.
– Det er mye som er usikkert nå, det som er helt sikkert er at vi møter en annen virkelighet enn vi så for bare tre uker siden. Jeg er glad for at vi kan bekrefte at Samfunnsløftet skal være en muskel når Nord-Norge ruster seg for å møte denne virkeligheten. For eksempel vil mange tildelinger fra Samfunnsløftet utløse oppdrag til den lokale bygg- og anleggsnæringen, andre vil sysselsette aktører innenfor kunst og kulturfeltet. Ikke minst bidrar lag- og foreninger til å etablere og sikre sosiale funksjoner i nordnorske lokalsamfunn, sier konsernsjef Liv B. Ulriksen.
Akutte tiltak under koronakrisen
Samtidig spisser SpareBank 1 Nord-Norge Samfunnsløftet for at det skal virke mest mulig effektivt under og etter koronakrisen. Det første grepet fra banken er å øke potten til dugnadsarbeid under koronakrisen fra 1 til 10 millioner kroner. Dette dugnadsløftet er skapt for at frivillige organisasjoner, klubber, lag og foreninger kan søke om støtte til for eksempel innkjøp av mat, medisiner, dekke kostnader for transport og nettbaserte løsninger for møtet mellom folk.
– Når vi igjen åpner og forsterker dugnadsløftet, er det for å gi rask, økonomisk bistand til de mange som finner nye løsninger for å hjelpe hverandre. Mange av disse prosjektene strekker ut ei hand til svært utsatte og sårbare grupper i koronakrisen, ofte uten at noen ser det, sier Ulriksen – og lover svært rask behandling av disse søknadene.
Støtter avlyste arrangement
Det andre grepet er at SpareBank 1 Nord-Norge setter av fem millioner kroner i et krisefond som skal hjelpe arrangører som har måttet endre eller avlyse arrangementer, som følge av koronakrisen.
– Vi står fortsatt i spleiselaget til de mange arrangementene som vi skulle sett i landsdelen vår nå. Avlyste arrangementer får dekket kostnadene sine fra Samfunnsløftet, og flere av våre rådgivere hjelper nå mange aktører med å skape om og skape nye arrangement. For vi skal møtes igjen, sier Ulriksen.
Kunnskap for innovasjon
Samfunnsløftets innovasjonsløfte har det todelte målet å senke terskelen for nytenking og bidra til økt innovasjonstakt i eksisterende næringsliv.
– Her ligger det et stort potensial for å bevare og skape nye arbeidsplasser i nord. Denne satsingen er viktigere enn noen gang. Vi trenger et innovativ næringsliv som evner å omstille seg etter den krisen vi nå er inne i, sier Ulriksen.
SpareBank 1 Nord-Norge ønsker at alle som søker støtte fra Samfunnsløftet skal kunne spisse prosjektene for å utvikle Nord-Norge etter koronakrisen. Derfor har Kunnskapsbanken i Nord-Norge allerede startet arbeidet med å skape kunnskapsgrunnlaget som både SpareBank 1 Nord-Norge og landsdelen kan bruke for å finne de beste tiltakene.
Vil sikre langsiktig nordnorsk eierskap
Det totale samfunnsutbyttet fra SpareBank 1 Nord-Norge er på 465 millioner. I tillegg til de 265 millionene til Samfunnsløftet, føres 200 millioner over på Sparebankstiftelsen Nord-Norge.
– Dette er en langsiktig samfunnsinvestering. Denne kapitalen vil gjøre det mulig å sikre det nordnorske samfunnet som eier av banken også på lengre sikt. Sjelden ser vi så tydelig som nå den viktige rollen en samfunnseid bank kan spille i Nord-Norge, sier Ulriksen.
Kunne rammet frivilligheten
Det var onsdag forrige uke at Finanstilsynet anbefalte Finansdepartementet å forby banker å betale ut utbytte fra 2019. Et slikt forbud ville rammet også SpareBank 1 Nord-Norges utbytte til samfunnet, brukt gjennom ordningen Samfunnsløftet. Finansminister Jan Tore Sanner avklarte senere at han ikke ville utstede et slikt forbud, og pekte spesielt på at det ville gå ut over sparebankers muligheter til å støtte frivillighet og samfunnsnyttige formål.
– Når vi velger å betale ut utbytte, gjør vi det særlig av hensyn til frivilligheten som skal bidra for å løfte Nord-Norge etter koronakrisen. Samtidig kan vi gjøre det uten at det svekker vår evne til å være en forutsigbar og trygg bank for folk og næringsliv i nord. SpareBank 1 Nord-Norge er nemlig svært robust, og har dermed et godt utgangspunkt for å tåle eventuelle tap og samtidig låne ut mer, sier Ulriksen.
Representantskapet i SpareBank 1 Nord-Norge har vedtatt å betale ut utbytte med forbehold om at det er i tråd med Finansdepartementet anmodninger om utbetalinger av utbytte for regnskapsåret 2019.
Kontaktperson:
-
Stein Vidar Loftås, konserndirektør kommunikasjon, telefon 951 26 576