SpareBank1 Nord-Norge offentliggjør i dag driftsresultatet etter ni måneders drift, dvs pr 3. kvartal 2002.  Tallene viser at banken har et overskudd før skatt på 168 millioner kroner, tilsvarende tall for samme periode i fjor var 271 millioner.    Driftsresultatet er påvirket av den negative utviklingen i verdipapirmarkedet og underskudd i SpareBank1 Gruppen AS.  SpareBank 1 Nord-Norge som eier 13 % av SpareBank1 Gruppen AS, har pr 3. kvartal i år bokført sin andel av underskuddet i SpareBank1 Gruppen AS med 124 millioner kroner.

 

For 3. kvartal isolert, er det et underskudd før skatt på 74 millioner kroner.  Den svake resultatutviklingen i 3. kvartal tilskrives hovedsaklig vår andel av underskuddet i SpareBank 1 Gruppen AS med 102 millioner kroner, og netto realiserte og urealiserte tap egne verdipapirer med 65 millioner kroner.

 

Konsernets basisdrift (ex. verdipapir, SpareBank 1 Gruppen AS og tap på utlån) er god.  De siste 12 måneder har denne driften vist en økning på 31 millioner kroner.  Dette skyldes inntekter fra salg av forsikrings- og spareprodukter, kontroll med kostnader og god innskuddsvekst.

 

Konsernets egenkapitalavkastning etter skatt er på 4,18 %, og overskudd pr grunnfonds-bevis er på kr 10,37 omregnet på årsbasis.  Skattekostnad er beregnet til 95 millioner kroner.

 

Konsernets forvaltningskapital er pr 30.09.02 på 37 207 millioner kroner, en økning i forhold til i fjor på 1 821 millioner kroner, eller 5,1 %.

 

Kapitaldekningen er pr 30.09.02 på 10,63 % av beregningsgrunnlaget.  Av dette utgjør kjernekapitalen 8,13 %.  Resultatet hittil i år er ikke tillagt kjernekapitalen.

Utlån   

Konsernets brutto utlån til kunder er 33 246 millioner kroner pr 30.09.02. Sammenlignet med tilsvarende periode i  2001 er det en  økning på 2 543 millioner kroner som  gir en  vekst på 8,3 %. Veksten fordeler seg med 8,2 % i personmarkedet og  8,4 % til næringsliv og offentlig sektor.

 

Brutto utlån har økt med 2 273 millioner kroner fra 31.12.01, som gir en underliggende årsvekst på ca 9,8 %.

 

Konsernets innskudd fra kunder er 19 634 millioner kroner pr 30.09.02. Økningen siste 12 måneder var på 1 379 millioner kroner eller 7,6%.  Innskuddsøkningen fordeler seg med 9,4 % i personmarkedet og 5,3 % fra næringsliv og  offentlig sektor.  Innskudd fra kunder har økt med 1 205 millioner kroner fra 31.12.01, som gir en underliggende årsvekst på ca 8,7 %.

 

Ordinære driftskostnader er pr 30.09.02 584 millioner kroner, en økning på 52 millioner kroner sammenlignet med samme periode i 2001. Utviklingen i de ordinære drifts-kostnadene hittil i år er i samsvar med bankens langsiktige mål om en mer kostnads-effektiv drift.

 

Konsernet hadde  862  årsverk pr 30.09.02, av disse er 799 årsverk i morbanken.

 

Konsernets netto spesifiserte tap pr 3. kvartal var på 137 millioner kroner, eller 0,55 % av brutto utlån. Tilsvarende tall i fjor var 34 millioner kroner og 0,15 %.   Det er pr 30.09.02 bokført uspesifiserte tapsavsetninger med  20 millioner kroner. Årets økning i uspesifiserte tapsavsetninger er begrunnet i konsernets vekst i brutto utlån.  Netto misligholdte/tapsutsatte engasjementer pr. 30.09.02 er 489 millioner kroner, eller 1,47 % av brutto utlån. Dette er en økning med 79 millioner kroner fra årsskiftet.

 

Sparebanken Nord-Norge har nå ca 58 000 kunder med nettbankavtale, hvorav ca 38 000 er aktive brukere.  Trenden blant våre kunder peker i retning av at stadig flere ønsker å betjene seg selv via ulike former for automatiserte tjenester. Regninger betalt via nettbanken utgjør 20,6 % av totale girotranser pr 30.09.02, en økning med ca 4,5 % siste 12 måneder. Andel giroer som betales via nettbanken, bedriftsnett eller telefonbanken utgjør over 81 % av totale girotransaksjoner pr 3. kvartal 2002.

 

Resultatet pr 3. kvartal 2002 er ikke i tråd med bankens overordnede mål. Hovedstyret har derfor en aktiv holdning til tiltak som kan forbedre driften og redusere risikoen. Dette innebærer at det gjennomføres tiltak som skal redusere kostnader og risikoen samtidig med at inntektene skal økes.

 

Selv om resultatutviklingen hittil i år ikke er tilfredsstillende har styret fortsatt som mål å kunne oppfylle den vedtatte politikk overfor grunnfondsbeviseierne, hvor det legges vekt på et høyt kontantutbytte.

 

For mer detaljerte opplysninger vises til vedlagte tallmateriale.