Norsk

Tungt fall i sysselsettingen i Nord-Norge

Report this content

I Nord-Norge var det 9815 færre arbeidsplasser i tredje kvartal 2020 sammenlignet med samme kvartal i 2019. Dette er en nedgang på 3,63 prosent.

Tallene for Troms og Finnmark viser 5039 færre arbeidsplasser, eller en nedgang på 3,64 prosent, mens det for Nordlands vedkommende var en nedgang på 3,62 prosent, eller 4776 arbeidsplasser. Konsernsjef Liv Ulriksen i SpareBank 1 Nord-Norge mener tallene er urovekkende.

– Tallene er høye, og kommer selvsagt på grunn av pandemien. Dessverre forsterkes situasjonen av at de permitterte defineres som sysselsatte i statistikken. Dersom de ikke kommer tilbake i jobb, vil sysselsettingen falle ytterligere, sier hun.

Konsernsjefen mener likevel Nord-Norge er mindre rammet enn resten av landet.

– Selv om det er en mager trøst viser tallene at vår landsdel er mindre rammet. Dette har flere årsaker. At vi har høyere grad av offentlige arbeidsplasser er en stabiliserende faktor. Dessuten har vi en stor eksportnæring. Denne har fordeler av lav kronekurs, og av at vi produserer varer verden trenger, som for eksempel sjømat.

Norge hadde 76.400 færre sysselsatte i tredje kvartal 2020 sammenlignet med for ett år siden. Vi burde ha skapt om lag 25 000 nye sysselsatte for å sikre at velferdsnivået kan opprettholdes, og ligger dermed langt bak målsettingen.

Forsterket fall i tredje kvartal

Fra 2. kvartal 2019 til 2. kvartal 2020 falt sysselsettingen med nærmere 60.000 på landsbasis. Fallet i tredje kvartal får Ulriksen til å mane til felles løft.

– Vi trenger mer enn noe annet målrettet arbeid for å skape nye arbeidsplasser, og for å berge livskraftige bedrifter gjennom krisen. Her må både myndighetene og partene i arbeidslivet samarbeide tett, sier Ulriksen.

Det privat sektor som rammes hardest av nedgangen i antall jobber. Mer enn 9 av 10 tilfeller er kommet i privat sektor.

– Ser vi på de ulike sektorene på landsbasis er det forretningsmessig tjenesteyting (-24.600 arbeidsplasser) og overnatting og servering (-21.900 arbeidsplasser) som er de sektorene som har størst nedgang fra tredje kvartal i fjor til i år. I Nord-Norge er det nok reiselivsnæringen som har det aller tøffest nå, sier Ulriksen.

Uventet stor dynamikk

Jobbskaperbarometeret viser brutto endring i antall arbeidsforhold de siste 12 måneder. I tallene kommer det frem at enkelte sektorer har hatt både stor tilgang og stor avgang av jobber.

– Dette er interessante data for å få innsikt og perspektiver på konjunktursituasjonen, så vel som den underliggende dynamikken og omstillingen i arbeidsmarkedet. Jeg synes de sektorspesifikke tallene for brutto tilgang og avgang er overraskende. Store bruttotall gir uttrykk for en næringsdynamikk som er større enn det man ofte legger til grunn, sier rektor Øystein Thøgersen ved Norges Handelshøgskole i en kommentar til tallene.

Størst endring nær de største byene

Oslo, Viken og Vestland taper aller flest arbeidsplasser sammenlignet med sist år. I Oslo er nedgangen hele 20.000 arbeidsplasser, mens både i Viken og Vestland er nedgangen rundt 16.000.

Prosentvis er det imidlertid Innlandet (-6,3 prosent), Vestland (-4,6 prosent) og Møre og Romsdal (-4,6 prosent) som taper flest arbeidsplasser. 

Fylker med størst nedgang målt i antall arbeidsplasser:

  • Oslo                            - 20 516
  • Vestland                     - 16 239
  • Viken                          - 15 945
  • Innlandet                    - 12 232
  • Rogaland                    - 10 101

Fylker med størst nedgang målt i prosent:

  • Innlandet                    - 6,31 %
  • Møre og Romsdal       - 4,65 %
  • Vestland                     - 4,62 %
  • Vestfold og Telemark - 3,98 %
  • Oslo                            - 3,95 %

Les mer om jobbskapertallene her: https://www.finansnorge.no/

Om jobbskaperbarometeret:

Det må skapes netto 1 million flere arbeidsplasser i Norge frem til 2060 for at vi skal kunne opprettholde velferdsnivået. Det betyr 25.000 flere arbeidsplasser hvert eneste år.

«Jobbskaperbarometeret» er en kvartalsrapport som måler hvordan Norge ligger an med jobbskapingen sett opp mot denne målsettingen.

Jobbskaperbarometeret viser også jobbskapingen fordelt på regioner og på sektorer, og fordelingen mellom jobbskaping i privat sektor og offentlig sektor.

Hvorfor 1 million nye jobber?

Regjeringens perspektivmelding fra 2017 slår fast at vi må skape flere arbeidsplasser i Norge. Fordi vi blir flere i Norge, må vi skape flere jobber for å opprettholde sysselsettingen, og fordi vi blir flere eldre, må vi skape flere jobber for å opprettholde velferdsnivået.

Dette behovet er beregnet til å tilsvare 25.000 nye arbeidsplasser hvert eneste år frem til 2060. Det tilsvarer over 1 million flere arbeidsplasser. Det betyr at vi må gå fra ca 2,7 millioner arbeidsplasser som vi har i dag, til rundt 3,8 millioner arbeidsplasser.

Kilder

«Jobbskaperbarometeret» er utarbeidet av Finans Norge i samarbeid med det NTNU-basert konsulentselskapet Junior Consulting.  Statistikkgrunnlaget hentes fra SSBs sysselsettings- og arbeidsmarkedsstatistikker.