Hvorfor får ikke alvorlig overvektige nødvendig omsorg?

I dag, 4 mars, markerer vi den internasjonale fedmedagen (World Obesity Day). En dag med mål om å øke bevisstheten rundt fedme og sykdommene som ofte er en konsekvens av overvekt. Fedmeepidemien er en av våre tids største helseproblemer.

I Norge er det nå flere nordmenn som lider av overvekt eller fedme, enn de som har en BMI under 25 som anses som normalvektig. Globalt anslås det at 1,9 milliarder mennesker vil lide av alvorlig overvekt (obesitas) i 2035. Noe som vil si hver fjerde voksne person. Blant barn forventes det at fedme vil øke med 100 prosent mellom 2020 og 2035. Kostnadene for samfunnet anslås til svimlende 4 000 milliarder dollar.

Konsekvensene av fedme er med andre ord enorme. Foruten den menneskelige lidelsen med begrenset mobilitet og mye skyld og skam, er risikoen stor for sykdommer som diabetes 2, høyt blodtrykk, forhøyet fettstoff i blodet, hjerte- og karsykdommer, interfertilitet, komplikasjoner under graviditet, flere krefttyper og langvarig smerte. Fedme koster samfunnet enorme ressurser, men fører også til økt belastning på helsevesenet som igjen går utover andre pasienter som kunne fått bedre behandling dersom det var færre fedmepasienter.

Så hvordan kan dette utviklingen stoppes? For det første må vi slutte å diskriminere overvektige. Mennesker med fedme får ofte høre at de både er dumme og late, og at de får skylde seg selv. Fedme er en kronisk, og ofte arvelig, sykdom. Sentralt er en hormonforstyrrelse som gir feilaktig samspill mellom appetitt og metthetsfølelse. Resultatet er økt sult, økt kaloriinntak og gradvis økt fettmasse. Årsakene er komplekse, og derfor må sykdommen tas på største alvor. Dessverre er det slik at mange overvektige diskrimineres når de søker omsorg. Ikke sjeldent får de rutinemessige og ineffektive oppfordringer om å spise mindre og bevege seg mer.

Vi må omfavne den nye medisinske revolusjonen. Det er mye debatt om medisiner mot fedme om dagen. Blant annet om legemiddelet GLP-1 som finnes i substansen semaglutid. Det anerkjente medisinske tidsskriftet The Science kåret behandlingen av overvekt med GLP-1 baserte legemidler som årets gjennombrudd i alle kategorier. Det fordi medisinene, som opprinnelig er utviklet for behandling av diabetes 2, har vist store positive effekter på personer med overvekt.

I tillegg til vektreduksjon, reduserer medisinen i tillegg symptomer på hjertesvikt, hjerteinfarkt og slag. La oss omfavne medisinene, og la oss slutte å debattere om det er pasienter med diabetes 2 eller fedme som skal ha tilgang til den. Medisinen er en revolusjon i kampen mot fedmeepidemien.

Samtidig er det viktig å påpeke at det å kurere overvekt krever en rekke livsstilsendringer. Det handler altså ikke bare om medisinering. Det må iverksettes tiltak gjennom kostholdsveiledning og legeoppfølging, samt personlig og mental trening. Å tilby alt dette via fysisk omsorg er både dyrt og komplisert. La oss derfor se til Storbritannia hvor problemet med overvekt er langt større enn i Norge. Der har National Institute for Care and Health Excellence innført retningslinjer som sier at omsorgen for fedmepasienter bør være digital.

Mye av vår oppfatning om fedme er gått ut på dato. Hvilket kan være en av grunnene til at vi ikke har klart å komme med rett kur for å kurere den kroniske sykdommen. Derfor vil jeg oppfordre alle i helsevesenet til å prioritere problemstillingen for både individ og samfunn. Ikke minst vil jeg oppfordre allmennheten til å slutte å se på overvektige som late og selvforskyldte. Fedme er en kronisk sykdom som oftest ikke kan slankes eller løpes bort. Og sist vil jeg si til alle overvektige at det både finnes håp og hjelp. I dag vet vi at overvekt kan kureres.

Av: Martin Carlsson, forsker, leger og spesialist innen endokrinologi/diabetologi og indremedisin, og gründer av den digitale appbaserte livsstilsendrings- og helsetjenesten Yazen