METTLER TOLEDO ser seks betydelige matvaretrender for 2019

Uansett om det blir et spesielt fokus på plastavfall, forbedring av merkenøyaktigheten eller få mest mulig ut av fordelene innen automatisering og datautvikling, vil 2019 bli ett interessant år for næringsmiddelindustrien.

Produktinspeksjonsspesialist Neil Giles i METTLER TOLEDO ser for seg seks hovedtrender som kan forvandle måten mat produseres, pakkes og inspiseres på i året som kommer.

1. Tydelig og konsekvent merking – et spørsmål om liv og død

Viktigheten av nøyaktig og informativ merking har kommet i søkelyset i det siste etter flere omtalte saker om alvorlige allergiske reaksjoner på visse typer matvarer. Disse hendelsene har ført til krav om mer konsekvent og mer omfattende informasjon om allergifremkallende stoffer på matvareetiketter, noe som i sin tur vil kreve strengere kvalitetskontroller for å overvåke nøyaktigheten av merkeetikettene. Dette vil trolig skje gjennom skjerpede lover om matvaremerking i Europa i 2019.

For matvaresektoren vil mer detaljert merking sannsynligvis bety økt bruk av industrielle visuelle systemer. Denne typen teknologi kan kontrollere etikettenes plassering, innhold og trykkvalitet i sanntid via høyhastighetslinjer. Funksjonaliteten til visuelle systemer er oppgradert, med mulighet for kontroll av etiketter og merkinger som er skrevet ut på blekkskrivere og som består av enkeltpunkter. Dette er en av de vanligste måtene å merke matvarer på. Den aller nyeste teknologien kan kompensere for forskyvning på grunn av bevegelse på samlebåndet eller ujevne underlag. Det gjør de visuelle systemene mer presise. Muligheten for å lese flere linjer samtidig gjør at maskinene kan behandle bilder på kort tid og holde tritt med de stadig raskere produksjonshastighetene.

2. Bærekraftig – finne løsninger på plast problemet

Kampen mot plast fortsetter med uforminsket styrke, og som et tiltak for å stanse forurensningen av havene har Europaparlamentet stemt for et fullstendig forbud mot bruk av en rekke typer engangsplast i unionen. Dette vil sannsynligvis føre til et forbud mot plastbestikk og plasttallerkener, bomullspinner, sugerør og rørepinner innen 2021, og samtidig føre til et krav om dramatisk reduksjon i bruken av engangsplast i mat- og drikkebeholdere, som for eksempel plastkopper. I mellomtiden påskynder Frankrike sine egne tiltak mot plast, og har planer om å innføre et straffesystem i 2019 som vil øke prisen på forbruksvarer med emballasje av ikke-resirkulert plast. Dette er et ledd i en bredere forpliktelse om utelukkende å bruke resirkulert plast i landet innen 2025.

Emballasjeleverandører og forhandlere av mat og drikke vil derfor etter alt å dømme fortsette sin revurdering av materialene de bruker og sin egen bærekraftinnsats i hele leveringskjeden. Bedrifter som ikke kan inkorporere resirkulert plast – for eksempel fordi polymer ikke egner seg for å ekstrudere eller aseptiske egenskaper går tapt – vil kanskje gå over til glass, metall eller nye komposittløsninger, for eksempel biologisk nedbrytbar folie basert på tang. Et helhetssyn vil være viktig ved vurdering av nye materialspesifikasjoner. Dette vil inkludere en evaluering av teknologitypene som kreves for å inkorporere nye materialer i eksisterende produksjonslinjer, og hvordan disse nye materialene kan resirkuleres på en bærekraftig måte.

3. Matsvinn – ikke lenger et anliggende bare for detaljhandelen

Matsvinn er en global skandale. Så mye som en tredjedel av matvarene som produseres for menneskelig konsum hvert år, går tapt eller blir kastet. Selv om distribusjons- og butikksektoren er de som sløser bort mest, har også matvareprodusentene en viktig rolle å spille for å få ned matsvinnet.

Mat- og drikkevareindustrien søker i stadig større grad å ta i bruk teknologi som effektiviserer prosessene i matvareproduksjonen. Teknologien for produktinspeksjon er blitt bedre og drar nytte av økt automatisering, mer nøyaktige programvarealgoritmer og bedre deteksjonsfølsomhet.

Forbedringer, for eksempel innen røntgeninspeksjonsteknologi, kan benyttes for å redusere mengden falske avvisninger av fullgode produkter. I stedet for å fjerne en hel båndbredde av produkter når det blir oppdaget et kontaminert produkt, bruker de nyeste røntgensystemene luftdyser for å finne et avvikende enkeltprodukt. Dette begrenser matsvinnet. Mer kontrollerbare metoder for fjerning betyr dessuten at en høyere andel avviste produkter kan omarbeides i stedet for og bli kastet.

I tillegg kan mer nøyaktige og pålitelige kontrollveiesystemer brukes for å unngå unødvendig overfylling av produkter- noe som betyr mindre produktsvinn.

Kampen mot matsvinn vil fortsette i 2019. Ved å investere i produktinspeksjonsteknologi kan produsenter minimere de medvirkende årsakene til kontaminering, produktavvik og svinn.

4. Matemballasje – skinnende farger og 3D-teksturer

Omfanget av emballasjetyper er mange og blir stadig flere. Kundenes etterspørsel etter "noe annerledes" oppmuntrer til trender som spesialtilpasset produksjon, og leverandørene eksperimenterer med kreative dekoreringer og teksturer som fanger oppmerksomheten. Enkelte typer emballasje er teknisk krevende å produsere, for eksempel fargespillet på chipsbeholdere og tannkremesker og svært dekorerte drikkebokser med ru overflate som føles merkbart annerledes å berøre. Alle disse trendene vil sannsynligvis føre til at det blir tatt i bruk mer fleksibelt utstyr for produktinspeksjon, der en og samme maskin kan kontrollere flere ulike emballasjeformater og produktstrukturer, med kortest mulig omstillingstid.

Utfordringen er å ta i bruk ny emballasje og samtidig sørge for sikkerhet og overholdelse av krav. Emballasjemateriale kan ha merkbar innvirkning på produktinspeksjonen. Enkelte typer metallisert folie kan for eksempel bidra til et fenomen som kalles produkteffekt. Dette gjør det vanskeligere for metalldetektorer å oppdage mindre kontamineringer på innsiden av produktet. Hva innebærer så dette? Samtidig som nye emballasjeformer blir tatt i bruk innen mat- og drikkevaresektoren i 2019 for å appellere til kunder, er det viktig at inspeksjonsutstyr har de riktige spesifikasjonene for å ivareta både sikkerhet og produktivitet.

5. Digitalisering – innsyn i produksjonsbetingelser i sanntid

Anlegg for produksjon og emballering av mat- og drikkevarer blir oftere tilkoblet og datadrevet, i takt med at bedrifter automatiserer prosesser for å bli smidige og mer effektive. Ifølge Research and Markets rapport Food Automation Market – Global Opportunity and Industry Forecast anslås det at denne sektoren vil ha en årlig økning i vekstraten på 7,1 % og nå $ 11,5 milliarder innen 2022, dette som følge av at matvareprodusenter og -distributører søker nye fortjenestemuligheter og tilbyr kundene bedre produktkvalitet.

Økt digitalisering gir organisasjoner mulighet til å samle og tolke meningsfulle data fra samtlige anleggsoperasjoner. Dataene kan gi statusinformasjon i sanntid om produksjons- og emballeringsprosessen, inkludert status for maskiner og produkter.

Bedre tilkoblingsmuligheter gjør det for eksempel mulig for kontrollvekter å justere innstillingene for fyllemaskiner automatisk. Data om avviste produkter kan enklere eksporteres og evalueres, slik at kvalitetsindikatorer kan deles med kunder. I tillegg gir emuleringsteknikker muligheten for ekstern ytelses overvåking og fjernjustering av innstilinger for produktomstilling, noe som får opp effektiviteten.

Mat- og drikkevarebedrifter digitaliserer i stadig større grad driftsstyringssystemer for å holde produksjonen i gang, unngå nedetid og planlegge reparasjoner til rett tid. Digital teknologi er og vil fortsatt være det viktigste virkemiddelet for matvareprodusenter som planlegger å ta i bruk Industri 4.0-prinsipper.

6. Teknologiske løsninger for å bekjempe matsvindel

Jo mer kompleks den globale matforsyningen har blitt, desto vanskeligere har det blitt for matvareprodusenter og butikker å garantere for produktenes opprinnelse. I de senere årene er det avslørt flere tilfeller av matsvindel i forsyningskjeden, hvor skruppelløse enkeltpersoner og organisasjoner som har fortynnet produkter eller blåst dem opp med ikke-godkjente ingredienser. Denne typen matsvindel er dessverre blitt et globalt problem som skader både økonomien og omdømmet til mat- og drikkevareprodusenter, butikker og setter forbrukernes sikkerhet i fare. 

Det finnes imidlertid tiltak i form av serialisering og sporingsteknikker som har vist seg å være svært effektive i bekjempelsen av svindel i blant annet legemiddelindustrien. I matvareindustrien har slike løsninger tradisjonelt sett vært begrenset til kostbare produkter som kaviar, der produsenter bruker et universelt merkesystem for å bevise ektheten. Men med den økende bekymringen for matfusk og sikkerhet, kombinert med forbrukernes ønske om å vite hvor maten kommer fra, er det grunn til å tro at merking og sporing vil bli langt mer vanlig.

Blockchains vil bli mer utbredt i matvaresektoren, først og fremst som et middel for å skape større tillit i matkjeden fra "jord til bord". Nylige skandaler med bruk av hestekjøtt og melaminforgiftet melk har svekket tilliten blant kunder. Blockchains er en effektiv metode for matovervåking gjennom ofte lange leveringsnettverk, ikke bare for å sikre korrekt opprinnelsesinformasjon, men også for å forhindre at produktene blir manipulert underveis.

2018 var et år med flere profilerte eksempler på blockchains. Food Standards Agency (FSA) gjennomførte et pilotprosjekt der de brukte teknologien i et slakteri. Dette var første gang den ble brukt som et regulatorisk verktøy for å sikre overholdelse av krav i matvaresektoren. Neste skritt vil være å gjenta dette på andre anlegg.

Trenden er global. For bare noen uker siden varslet meierisamvirket Dairy Farmers of America at de vil teste blockchains i samarbeid med dataspesialisten Ripe.io. Formålet er å oppnå større transparens i forsyningskjeden og gi bedre tilknytning mellom bønder og kunder.

I 2019 kan vi forvente en rask økning i bruken av blockchains over hele verden.

For spørsmål , vennligst ta kontakt:

Niels Olesen
'+45 4 327 08 31
niels.olesen@mt.com

METTLER TOLEDO er en global produsent av presisjonsinstrumenter. Selskapet er verdens største produsent og markedsfører av vekter til bruk i laboratorier, prosessindustrien og til næringsmiddelindustrien.
Innenfor produktinspeksjon er Mettler-Toledo Garvens globalt ledende produsent av sjekkvektløsninger. Mettler-Toledo CI-Vision er ledende innenfor vision-inspeksjon løsninger til næringsmiddel- og legemiddelindustrien. Sammen med Safeline metall - og røntgen deteksjon, samt Pharmacontrol Electronic( PCE ) danner disse produktgruppene vår Produkt inspeksjons ( PI ) avdeling.

Tags:

Om oss

METTLER TOLEDO selger vekter og veiesystemer samt analyse- og prosessinstrumenter for produksjonsindustri og laboratorier. Selskapet er representert i ca 100 land og har produksjon på 15 steder rundt om i verden, bl a i Sveits, Tyskland, England, USA, Kina og Norge. Konsernet, med hovedkontor i Sveits, er notert på New York Stock Exchange. Totalt har konsernet ca 14.200 ansatte og omsatte i 2016 for 2.508 milliarder USD. METTLER TOLEDO Nordic er en markeds, salg og service organisasjon med hovedkontor i Stockholm, men har også kontorer i Oslo og København. I Finland og Baltikum, så er METTLER TOLEDO representert av forhandlere. I Skandinavia har vi ca. 165 ansatte med en årlig omsetning på ca. 400 millioner kroner.

Abonner

Multimedia

Multimedia

Dokumenter og linker