Lengeværende barn fikk bli i Norge

Etter ønske fra Stortinget innførte Kommunal- og regionaldepartementet i sommer en egen forskrift for barn av asylsøkere som hadde søkt asyl senest 1. juli 2001, fått endelig avslag senest 1. juli 2003 og som fremdeles oppholdt seg i Norge. Ved å søke innen en bestemt frist, skulle disse få behandlet saken sin på nytt ut fra særskilte og mer sjenerøse regler.

Utlendingsnemnda (UNE) har nettopp avsluttet et prosjekt som har behandlet på nytt asylsakene til 105 barnefamilier som falt inn under denne spesialforskriften. Av de særskilte reglene fulgte blant annet at hensyn til barna skulle vektlegges uten å bli veid opp mot innvandringspolitiske hensyn. Status ved avslutningen av prosjektet er at sakene til 102 familier nå er innvilget, en familie har fått avslag, mens de to siste familiene vil få sakene sine behandlet i nemndmøter med personlig frammøte berammet til slutten av januar. Dette gjelder saker som etter reglene falt inn under spesialforskriften, men ikke saker der forskriften var påberopt uten at de formelle krav for å bli behandlet i henhold til denne var oppfylt. De 102 familiene som nå har fått sine saker ferdigbehandlet med innvilgelse som resultat, omfatter 393 personer hvorav 234 barn og 159 voksne. Av disse har 98 familier med 380 personer fått sakene sine innvilget av en nemndleder alene, siden sakene ikke inneholdt vesentlige tvilsspørsmål. Fire familier med 13 personer har fått sine saker behandlet og innvilget i nemndmøte hvor også to nemndmedlemmer har vært delaktige i avgjørelsen. En familie med tre personer har fått sin sak behandlet etter den særskilte forskriften, men med avslag som resultat. Avgjørelsen ble tatt i et nemndmøte hvor det var innkalt til personlig frammøte, men hvor klagerne ikke møtte opp. Nemnda avslo fordi det ikke ble ansett dokumentert at klagerne har befunnet seg i Norge etter at de forsvant fra mottak tidligere i år, og dermed heller ikke at de befant seg i Norge på det tidspunkt den aktuelle forskriften trådte i kraft. I saker som omfattes av de særskilte reglene, er det bestemt at innvandringspolitiske hensyn ikke skal anses å tale mot en innvilgelse. Dermed kommer man utenom den tradisjonelle avveiningen, hvor sterke menneskelige hensyn eller tilknytning til riket skjønnsmessig veies opp mot innvandringspolitiske hensyn. Når innvandringspolitiske hensyn faller bort, er det naturlig nok lettere å få innvilget en søknad. Hvem som faller henholdsvis innenfor og utenfor spesialforskriften, er politisk bestemt gjennom formelle krav i selve forskriftsteksten. Saker fra familier som påberopte seg forskriften, men som ikke faller inn under de formelle kravene, har ikke vært like høyt prioritert i saksbehandlingen, og mange av disse er ennå ikke ferdigbehandlet. UNE har ikke adgang til å fravike det ordinære regelverket i disse sakene, og de vil derfor bli behandlet etter regler hvor det blant annet er vist til innvandringspolitiske hensyn. Skjønnsutøvelsen vil derfor kunne bli annerledes. Kontaktperson i UNE: Direktør Terje Sjeggestad, tlf 900 55 384.