Returer til Somalia

Alle asylsøkere som kommer til Norge får en grundig og individuell behandling av sin søknad. Det gjelder også asylsøkere fra Somalia. Asylsakene behandles ut fra de individuelle omstendighetene i hver enkelt sak. Alle somaliere med individuelle beskyttelsesbehov får opphold i Norge. Et flertall av søknadene er de siste årene blitt innvilget av UDI. De fleste av dem som har fått avslag har påklaget dette til UNE, som i ca 21 % av sakene har tatt klagen tilfølge (108 av 507 saker). Nesten 200 saker er blitt behandlet i nemndmøte der beslutningstakerne er nemndledere med dommerkompetanse og lekfolk, hvorav halvparten er foreslått av humanitære organisasjoner. Et stort antall nemndmøter har enstemmig lagt til grunn at generelle sikkerhetsmessige forhold ikke er slik at enhver somalier må få bli i Norge. Retur til Somalia kan derfor finne sted om ikke individuelle forhold gjør det utilrådelig.

Medlemmer av minoritetsgrupper får i mange tilfeller innvilget asyl eller vern på bakgrunn av en individuell risikovurdering. Videre har enslige kvinner, barnefamilier og personer med alvorlige helseproblemer i all hovedsak fått innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Enslige kvinner og mannlige medlemmer av minoritetsklaner har i enkelte saker likevel etter en individuell vurdering fått avslag. Det har i disse sakene blitt lagt til grunn at asylsøkeren har et tilstrekkelig nettverk i hjemlandet. Klager fra mannlige medlemmer av hovedklaner uten et individuelt beskyttelsesbehov tas ikke til følge. Disse henvises til å returnere til sitt hjemsted. UNE legger stor vekt på UNHCRs anbefalinger og er kjent med deres anbefalinger fra 2004 og 2005 vedrørende Somalia. Når klage på søknad om asyl likevel i en del saker ikke blir tatt til følge, skyldes dette at nemndmøtene har lagt avgjørende vekt på andre kilder. Ved vurderingen av sikkerhetssituasjonen og risikoen for overgrep i Sør-Somalia bygger UNE på et bredt spekter av kilder, bl.a. på informasjon fra ulike FN-organisasjoner, herunder UNDSS, UNCHR og OCHAs nyhetsbyrå IRIN. Videre har UNE bygget på UK Home Offices årlige landrapporter, informasjon fra Det internasjonale Røde Kors og andre humanitære organisasjoner som driver virksomhet i området, samt rapporter fra norske myndigheters tjenestereiser i Somalias nærområder med det formål å få informasjon om situasjonen i Somalia. For øvrig bygger UNE på løpende og oppdaterte rapporter fra norsk utlendingsattache ved ambassaden i Nairobi, som har et spesielt ansvar for å overvåke situasjonen i Somalia. Det er særlig risikoen for å bli utsatt for ulike typer kriminelle handlinger som har stått sentralt i disse sakene, men risikoen for å bli utsatt for overgrep i forbindelse med klankonflikter er også vurdert. Det avgjørende har derfor vært hvorvidt asylsøkeren vil ha et beskyttende nettverk ved retur til Sør-Somalia. I denne sammenheng vil hans/hennes klantilhørighet være av sentral betydning. Ved vurderingen er det bl.a. sett hen til om asylsøkeren vil kunne risikere å bli utsatt for overgrep etter retur til Sør-Somalia. Dersom asylsøkeren tilhører en av de dominerende klanene, har det i flertallet av sakene vært lagt til grunn at klageren vil være i stand til å sikre seg beskyttelse. Den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen i Somalia vurderes fortløpende. UNE er godt kjent med kampene våren 2006 i Mogadishu og at det medførte at flere tusen personer flyktet til Kenya. Mange av de som forlot Mogadishu på dette tidspunktet har senere returnert dit. Mogadishu ble overtatt av Union of Islamic Courts (UIC) 5.6.2006. Alle de såkalte krigsherrene ble tvunget til å forlate Mogadishu, noe som har medført at befolkningen ikke lenger må betale beskyttelsespenger. De fleste veisperringene er fjernet. Dette, i tillegg til en rekke andre kriminalitetsforebyggende tiltak, har gjort at UIC har fått sterk støtte blant befolkningen. UIC har overtatt kontrollen i øvrige regioner etter kortvarige kamper. Det er meldt om lave tapstall, og det er heller ikke meldt at sivilbefolkningen har vært rammet i særlig grad. UNE er klar over at den politiske situasjonen i regionen i flere år har vært, og fortsatt er uavklart og labil, og at etiopiske styrker igjen er inne i Somalia, samt at dette vanskeliggjør dialogen mellom overgangsregjeringen og UIC. Selv om sikkerhetssituasjonen er påvirket av den uavklarte politiske situasjonen, anser flere FN-kilder sikkerhetssituasjonen i Mogadishu i dag som god. Flere kilder gir uttrykk for at situasjonen ikke har vært så god på mange år. Antallet tradisjonelle klankonflikter har gått ned. Videre er kriminalitetsnivået i byen blitt vesentlig redusert. I begynnelsen av juli gikk UIC bredt ut og søkte om humanitær hjelp, spesielt til alle de som hadde blitt rammet av kampene i Mogadishu de siste månedene. Flere FN-organisasjoner har i løpet av juli og august vært i Mogadishu for å utrede muligheten for å få mer humanitær hjelp inn i Mogadishu og Somalia. UNHCR skal i den nærmeste framtid åpne kontor i Merka i Sør-Somalia og har også planer om å utvide sitt kontor i Mogadishu. Det internasjonale Røde Kors (ICRC) har satt i gang arbeidet med å starte opp flygninger til Mogadishu igjen. UIC har garantert assistanse til enhver organisasjon som ønsker å hjelpe. UIC har overtatt kontrollen over havnen i Mogadishu, og den internasjonale flyplassen ble 30.07.2006 offisielt åpnet for flygninger. De fleste europeiske land, herunder Sverige og Danmark, har i flere år hatt tilsvarende praksis som Norge. Av praktiske årsaker har ikke Danmark gjennomført noen tvangsreturer til Sør-Somalia. Sverige har foretatt enkelte uttransporteringer av utviste somaliske borgere. Nederland og Storbritannia har i begrenset omfang foretatt tvangsmessige returer til Mogadishu. Så langt har norske myndigheter tilsvarende begrenset erfaring med retur til Mogadishu. Per 21.8.2006 er 8 personer blitt returnert. For øvrig vises det til at UNE har redegjort for Somalia-praksis i årbøkene for 2004 og 2005 og til at ytterligere landinformasjon foreligger på www.landinfo.no 22.8.2006