Vi går inn for en ærlig og transparent dialog om CO2-utslippene knyttet til våre produkter

Etter hvert som verden i økende grad anerkjenner realitetene av klimaendringer og den avgjørende rollen som bærekraftig praksis spiller, blir det viktig å forstå karbonavtrykket til materialer, som aluminium. Når det kommer til resirkulering av aluminium er ikke alle prosesser like – et faktum som kan føre til forvirring og feiltolkning.

Aluminium er verdsatt for sin holdbarhet, som et lett materiale og at det kan resirkuleres i det uendelige, hvilket gjør det til et ideelt materiale for en sirkulær økonomi. Dette har ført til at mange produsenter tilbyr resirkulert aluminium som et grønnere alternativ. Likevel er miljøpåvirkningen av denne gjenvinningen betinget av materialets opprinnelse og om det har blitt brukt i et produkt tidligere.

Hvis den resirkulerte aluminiumen kommer fra brukte vinduer, dører, fasader (forbrukerskrap), er CO2-avtrykket nær null, ettersom resirkulering av aluminium bare krever 5% av energien det er behov for under produksjon av primæraluminium. Forbrukerskrap er derfor det grønneste resirkulerte aluminiumet.

Aluminium kan også gjenvinnes fra prosesskrot, også kalt produksjonsskrap. Dette materialet har aldri har vært brukt i et produkt før, og har derfor samme CO2-avtrykk som det originale aluminiumet, pluss 5% fra resirkuleringsprosessen.

Spør om innholdet i ditt resirkulerte aluminium

Noen aluminiumprodusenter slår sammen prosesskrot og forbrukerskrap i sine beregninger, noe som kan oppmuntre til avfallsproduksjon og feilaktig fremstille aluminium med høyt karbonavtrykk som karbonnøytralt skrap. Nøkkelen er da åpenhet: Å forstå metodene for beregning og dokumentasjon av produktet du kjøper. Dette gir deg et nøyaktig bilde av den faktiske miljøpåvirkningen av ditt resirkulerte aluminium.

Som kunde av resirkulert aluminium bør du alltid spørre:

• Hva er CO2-avtrykket til produktet mitt? ​
• Hvordan beregner du CO2-avtrykket?​
• Hvordan dokumenterer dere produktet dere selger?

Når det gjelder prosesskrot er det imidlertid en pågående debatt om hvordan det skal klassifiseres i livssyklusvurderinger (LCA). I motsetning til forbrukerskrap har prosesskrot aldri vært en del av et produkt (er aldri konsumert), og de tilknyttede CO2-utslippene er «ferske». Videre har prosesskrot en positiv økonomisk verdi, og blir ofte solgt til eksterne gjenvinningsbedrifter.

Leveres produktet med en miljødeklarasjon (EPD), bør dokumentet beskrive andelene av prosesskrot og forbrukerskrap, sammen med potensialet for global oppvarming (CO2-avtrykket) og produktets ytterligere miljøpåvirkning.

To metoder for beregning av CO2-avtrykket til aluminiumskrap

Forvirringen ligger i fraværet av klare retningslinjer fra internasjonale standarder om den beste metoden for beregning av karbonavtrykk for prosesskrot. Det er to ofte brukte metoder: cut-off tilnærming og avoided burden tilnærming. Selv om begge metodene er gyldige, gir de drastisk forskjellige resultater.

• Cut-off-tilnærmingen: Her følger fotavtrykket hovedproduktet fordi det ikke er noen miljøbelastning for skrapet.
• Avoided burden-tilnærmingen: I dette tilfellet følger fotavtrykket materialet, med byrden delt mellom hver produksjon (pressbolt og skrap).

Hovedårsaken til at de to typene skrap anses som likeverdige er fordi tilnærmingen med avoided burden innebærer muligheten til å spore skrapet fullt ut. Cut-off-tilnærmingen, er på grunn av sin enkelhet ofte foretrukket, men det kan hindre utviklingen av den sirkulære økonomien ved ikke å gi forbrukerskrap en fordel når det kommer til karbonavtrykk. Dette kan potensielt oppmuntre til bruk av prosesskrot, og overskygge bærekraftsmålet om å redusere og unngå skrap i produksjonsprosessen.

I lys av debatten bør gjennomsiktighet være prioritert, ved å tilby data for begge beregningsmetodene. I en verden som i økende grad verdsetter bærekraft, er vage påstander om å være "bærekraftig" eller "resirkulert" ikke lenger tilstrekkelig. Det er viktig at vi definerer disse begrepene nøyaktig, deler data åpent og oppmuntrer til verifisering.

Filosofien i Hydro Building Systems er i tråd med denne visjonen. Vi mener at tilnærmingen med avoided burden er en god måte for å få et realistisk bilde av karbonutslippene og stimulere til en sirkulær økonomi. Vi ønsker en ærlig og tydelig dialog om CO2-utslippene knyttet til produktene våre. Vi er overbevist om at vi gjennom forståelse, innovasjon og forpliktelse til bærekraft kan lede an i å demonstrere at resirkulert aluminium ikke bare er et moteord, men et levedyktig og ansvarlig valg for fremtiden.

 ________________________________

I løpet av de siste tiårene har varemerket WICONA utviklet seg til et synonym for byggsystem i aluminium som oppfyller de høyeste standarder. De høye teknologiske standardene, strenge systemhensyn og kvalitetsbehandling av produktene, samt omfattende tjenester og konsultasjon, er alle elementer som bidrar til varemerkets suksess. WICONA er en del av Hydro som er et fullt integrert aluminiumselskap med 35.000 ansatte i 40 land på alle kontinenter. Konsernet kombinerer lokal ekspertise, verdensomspennende rekkevidde og uovertrufne muligheter innen FoU.

>> www.wicona.no