Norway

Del

Velg en tidsperiode -
Tags ( Aktive)

Storsatsing på miljø og driftsøkonomi i skogbruket

Skog og Landskap skal starte et femårig forskningsprosjekt i fagområdet driftsteknikk. Dette vil gi økt lønnsomhet og økt tilfang av skogsråvarer. Kostnadene reduseres og miljøgevinsten blir stor.Økt forskningsaktivitet i fagområdet driftsteknikk skal redusere driftskostnadene og samtidig redusere miljøkostnadene ved uttak av skogsvirke. Dette vil øke lønnsomheten i konvensjonell skogsdrift, øke mulighetene for å få fram de store tømmermengdene på Vestlandet, og dermed øke tilfanget av skogsråvarer til byggevarer, treforedling og bioenergi. Skog og Landskap har fått tilsagn om et femårig

Skogen tar opp halvparten av Norges klimagassutslipp

Gjennom fotosyntesen tar eksisterende norsk skog opp nær 27 millioner tonn CO2. Norges menneskeskapte klimagassutslipp er på 54 millioner tonn CO2-ekvivalenter.Skogen tar opp halvparten av Norges klimagassutslippGjennom fotosyntesen tar eksisterende norsk skog opp nær 27 millioner tonn CO2. Norges menneskeskapte klimagassutslipp er på 54 millioner tonn CO2-ekvivalenter.------------------------------------------------------------Informasjonen er sendt gjennom Cision http://newsroom.cision.com

Mer trevirke i norske skoger

Målingen av volum og årlig tilvekst i de norske skoger viser en betydelig økning i løpet av de siste 80 år. Mer skog betyr mer binding av CO2.Mer trevirke i norske skogerMålingen av volum og årlig tilvekst i de norske skoger viser en betydelig økning i løpet av de siste 80 år. Mer skog betyr mer binding av CO2.------------------------------------------------------------Informasjonen er sendt gjennom Cision http://newsroom.cision.comNedenstående filer kan lastes ned:http://wpy.waymaker.net/client/waymaker1/ImageArchive/Image.aspx?image_id=29803&lang=NOhttp://wpy.waymaker.net/

Etterlyser Frk. Anna og Pederstrup

400 gamle fruktsorter er i samarbeid med museer, skoler og andre institusjoner samlet og bevart. Nå ønsker Norsk genressurssenter hjelp til å finne bestemte sorter som tidligere var endel i bruk, og som man fortsatt håper det skal være mulig å få tak i.Etterlyser Frk. Anna og Pederstrup400 gamle fruktsorter er i samarbeid med museer, skoler og andre institusjoner samlet og bevart. Nå ønsker Norsk genressurssenter hjelp til å finne bestemte sorter som tidligere var endel i bruk, og som man fortsatt håper det skal være mulig å få tak i.------------------------------------------------------

Hvite spøkelsestrær i skogen (FOTO)

Hvite spøkelsestrær i skogen (FOTO)Ås, 12. juni 2007I fjor og i år har heggen mange steder vært dekket av et hvitt silkespinn på forsommeren. Noen ganger er hele stammen spunnet inn slik at trærne nærmest ser mumifiserte ut, andre ganger finner man små ”reir” på kvistene.Det er heggspinnmøllet, Yponomeuta evonymella, som er på ferde. I tidligere år har skadene særlig forekommet i lavereliggende strøk i Sør-Norge, men i fjor fikk Norsk institutt for skog og landskap for første gang inn melding om store angrep i Trøndelag. Heggspinnmøllet blomstrer opp med noen års mellomrom. Forrige

Presseinvitasjon: Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet

Presseinvitasjon:Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapetTid: tirsdag 12. juni kl 09.30 – 18.00 og onsdag 13. juni 0900 – 1400Sted: tirsdag: Rica Dyreparken hotell, Kristiansandonsdag: Besøk til spesielle kulturlandskap, Ruakerkilen, Søm, Grimstad og Eidsaa, Songdalen.Konferansen samler ca 70 personer fra hele landet til diskusjon om hvordan vi kan få til bedre forvaltning og bevaring av det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet.Departementsråd i landbruks- og matdepartementet Per Harald Grue holder åpningsforedrag om

Helsetilstanden i norske skoger er god (FOTO)

Helsetilstanden i norske skoger er god (FOTO)Trenden med en svak nedgang i kronetettheten til de norske skogstrærne som ble observert i 2005, fortsatte i 2006. Dette viser resultatene fra den årlige overvåkingen av helsetilstanden i Norges skoger.Overvåkingsprogrammet startet i 1986 og gjennomføres av Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) og Norsk institutt for luftforskning (NILU), i samarbeid med Statens Forurensningstilsyn (SFT).Skogens helsetilstand overvåkes ved å registrere kronetetthet, kronefarge, skader og avdøing på nær 40 000 trær i Norge. Disse er fordelt

Mye hogstklar skog i bratt terreng

Mye hogstklar skog i bratt terrengÅs, 11. mai 2007: I følge en ny rapport fra Norsk institutt for skog og landskap er det mye hogstmoden skog i Norge. En god del av dette ligger i bratt terreng.I Norge har vi hatt en kraftig økning i skogressursene, og potensialet for å ta ut mer av skogen er betydelig. Det er imidlertid viktig å merke seg at store deler av den skogen som nå er hogstmoden ligger i bratt og vanskelig terreng, langt unna nærmeste vei. Veibygging og etablering av taubanedrift blir derfor viktige faktorer for å kunne øke avvirkningen.Dette er et av mange funn i rapporten ”

Nytt seterkart for Hedmark

Nytt seterkart for HedmarkÅs, 25. april 2007Informasjonssystem for beitebruk er no oppdatert med data frå 2006. Nytt av året er at det er lagt ut oversikt over setrer i drift for Hedmark fylke.Kart og statistikk er tilgjengeleg på heimesida til Skog og landskap.Informasjonssystem for beitebruk (IBU) viser organiserte beitelag i Noreg, talet på dyr per beitelag, dyretettheit og tapsprosent i dei ulike beitelaga. Systemet inneheld statistikk og søkbare kart. Kvart år skjer endringar i datagrunnlaget, beitelag fell frå og nye blir starta eller områdebruken endrar seg. Årleg oppdatering

En fordobling av gammelskog i Buskerud de siste 50 åra.

En fordobling av gammelskog i Buskerud de siste 50 åra.En ny oversikt fra Norsk institutt for skog og landskap viser at arealet med skog over 120 år er fordoblet de siste 50 år. Mengden hogstmoden skog har økt jevnt i fylket siden begynnelsen av 1960-tallet. Årlig tilvekst er nå på 2,2 millioner kubikkmeter tømmer. Til sammenlikning blir ca. 1 million kubikkmeter hvert år enten hogd eller dør som følge av naturlige årsaker.Siden 1926 har Landsskogtakseringen registrert hvordan skogens utvikling har vært i Buskerud.Historisk mye gammel skog i BuskerudArealet med gammel skog, eldre

Fremmed barkbilleart i importtømmer

Fremmed barkbilleart i importtømmerÅs, 26. februar 2007Tømmerprøver i regi av Skog og landskap påviser nok en gang at en ny barkbilleart følger importbåtene til Norge. I tillegg viser de kunstige duftstoffene, som benyttes for å overvåke denne arten, dårlig effekt i test.Flytting av arter regnes som et av de største miljøproblemene i verden. I mange land har de fått erfare at introduserte arter har gitt omfattende skogskader. Det kan være arter som allerede er kjent som betydelige skadegjørere i opphavsområdet. Men det finnes også eksempler på at arter, som er relativt harmløse i

Stor økning i bruk av Gårdskart på Internett

Stor økning i bruk av Gårdskart på InternettÅs, 16. februar 2007I løpet av 2006 ble det søkt på over 250 000 landbrukseiendommer i tjenesten Gårdskart på Internett. Det kan se ut som om økningen vil fortsette i 2007 også. En sammenligning av januar i år med samme måned i fjor, viser en økning på hele 56 prosent.Gårdskart på Internett ble lansert i januar 2005, og bruken av tjenesten har hatt en jevn økning siden da.Mest brukt i august og septemberI løpet av 2006 var august og september månedene med flest oppslag. Det hadde sammenheng med at søknadsfristen for produksjonstilskudd i

Dobbelt så mye skog i Oppland på 80 år

En ny oversikt fra Norsk institutt for skog og landskap viser at det er dobbelt så mye skog i Oppland i dag som for 80 år siden. Denne utviklingen gjelder for alle treslag.For lauvtrær er økningen relativt større enn for de andre treslagene, siden volumet lå ganske lavt i begynnelsen av århundret. Det er nær en tredobling av det stående volumet for lauvtrær i denne perioden. Gran er likevel det dominerende treslaget i Oppland og utgjør mer enn 65 % av det stående volumet i skogen.Siden 1925 har Landsskogtakseringen utført omfattende registreringer av skogens utvikling i Oppland.

Grana i Vestfold vokser raskt

Grana i Vestfold vokser rasktEn ny oversikt fra Norsk institutt for skog og landskap viser at den yngre produksjonsskogen av gran Vestfold vokser raskere enn det tidligere erfaringsmodeller skulle tilsi.Det gunstige jordsmonnet i store deler av Vestfold, kombinert med lengre og varmere vekstsesonger i registreringsperioden, kan være noe av forklaringen på en slik utvikling.Grana i Vestfold har derimot ikke hatt den samme klare volumøkningen som vi finner i mange av de andre fylkene totalt i etterkrigsperioden. Dette skyldes flere faktorer, blant annet at det ble hogd mye gran i fylket

Bevaringsverdige fjørferaser kartlegges

Bevaringsverdige fjørferaser kartleggesÅs, 9. februar 2007Genressurssenteret minner om at alle som har fjørfe på hobbybasis plikter å registrere seg. Dette er en del av beredskapsarbeidet knyttet til fugleinfluensaen.Mattilsynet har innført nye restriksjonene på utedrift, og alle hobbybrukere plikter å registrere seg i Mattilsynets elektroniske husdyrregister.Praktisk om registreringenRegistreringen gjøres elektronisk i Mattilsynets husdyrregister. Det er også mulig å registrere sitt fjørfehold ved å ringe det lokale Mattilsynet, i kontortiden, på telefonnummer 06040.Ved

Mye gammel skog i Telemark

Mye gammel skog i TelemarkÅs, 29. januar 2007: En ny statistisk oversikt fra Norsk institutt for skog og landskap viser at Telemark på 80 år har hatt en kraftig økning av arealet med skog eldre enn 120 år. I dag er 114 000 hektar dekket med skog over 120 år, i 1927 var det 51 000 hektar. Dette utgjør 21,5 % av det totale skogarealet, som er over landsgjennomsnittet på ca. 17 %.Mer volumSiden 1927 har Landsskogtakseringen registrert hvordan skogens utvikling har vært i Telemark. Det er dobbelt så mye stående volum i Telemarksskogene i dag sammenliknet med 1927. Volum uten bark på alle

Mye hogstmoden skog i Sør-Trøndelag

Mye hogstmoden skog i Sør-TrøndelagÅs, 25. januar 2007: En ny rapport fra Norsk institutt for skog og landskap viser at det står hogstmoden skog på 40 % av skogarealet i Sør-Trøndelag. På ti år har arealet med hogstmoden skog økt med en halv million dekar. Grunnen er først og fremst at skogen hvert år vokser mer enn det hogges. Dette fører til en økning av skogens volum. De siste fem årene er bare ca. halvparten av skogens årlige tilvekst avvirket.Siden 1922 har Landsskogtakseringen registrert hvordan skogens utvikling har vært i Sør-Trøndelag. Mengden av treslagene gran, furu og

Skogen i Møre og Romsdal vokser med rekordfart

Ås, 18. desember 2006: En ny rapport fra Norsk institutt for skog og landskap viser at skogen i Møre og Romsdal har økt med rekordfart fra 1930 og fram til i dag. Gran er det treslaget som har hatt den største veksten, men også lauvtrær har økt betydelig i perioden.Gran og lauvskog øker mestSiden 1930 har Landsskogtakseringen registrert skogens utvikling i Møre og Romsdal. I 1930, da takseringene startet, var det lite gran i Møre og Romsdal. Den gangen var stående volum 63 000 kubikkmeter, mens i 2002 var det stående volumet økt til hele 6,6 millioner kubikkmeter.Når det gjelder årlig

Jordatlas for Europa og Vestfold

Pressemelding fra Norsk institutt for skog og landskap 01.12.06.Jordatlas for Europa og VestfoldFor første gang er informasjon om jordsmonnet i de europeiske landene samlet i én bok, et atlas. Atlaset viser de forskjellige jordsmonn som finnes i Europa og utbredelsen i de enkelte land. Atlaset er rikt illustrert med fargekart som viser hvor jordsmonntypene finnes, og fargebilder med profilbeskrivelser og landskapsbilder.Jord har mange funksjoner som varierer fra produksjon av mat og råvarer til å være et bosted for et mangfoldig biologisk liv.Arbeidet med atlaset kom i sin tid i

Økende barkbillebestand

Pressemelding fra Norsk institutt for skog og landskap 28.11.06Økende barkbillebestandSvært høye bestander av granbarkbiller øker risikoen for utbrudd hvor billene dreper levende skog i stort omfang, slik vi erfarte på 70-tallet. Den generelle økningen i 2006 kan tyde på at barkbillebestandene er på vei oppover etter noen år med relativt lave nivåer. En spesielt varm vekstsesong i Trøndelag og på Østlandet kan bidra til å forklare bestandsøkningene, men i noen områder kan også tidligere vindfellinger være medvirkende årsaker.Økningen er mest markert i fylkene Østfold og Akershus, som

Gårdskart på Internett for Trondheim kommune (FOTO)

Gårdskart på Internett for Trondheim kommune (FOTO)Ås, 26. oktober 2006Trondheim kommune er den første av storkommunene utenfor Geovekst-samarbeidet som har gjort sine kart og ortofoto tilgjengelige for andre offentlige etater. Dermed har bøndene og landbruksetaten i Trondheim fått tilgang til kart gjennom Gårdskart på Internett. Gårdskart på Internett viser kart over arealressurser, og beregner arealtall for en valgt landbrukseiendom på direkten.Leder for landbruksenheten i Trondheim, Anne Sissel Ness, synes dette er et stort framskritt. De har allerede tatt i bruk tjenesten, og har

det finnes ingen resultater som samsvarer med ditt søk
det finnes ikke flere reultater som samsvarer med ditt søk
Tilbake til toppen

Multimedia